A Travellerspoint blog

Memphis, New York og hjemreise

To dager i Memphis med høy Elvis-faktor og southern cooking ble etterfulgt storbyopplevelser i The Big Apple.

Memphis ble en varm opplevelse. Første kvelden ble vi som nevnt hentet av en rosa limousin og kjørt til en lokal restaurant som het Marlowes. Menyen var enorm og bugnet av "deep fried" og barbeque-retter. Bror startet med "banana/peanutbutter-sandwich" (ja, det var en forrett!) og fikk ikke mindre enn fire friterte(!) sandwicher. Det smakte godt, men var en temmelig snål forrett etter vår mening.

Ellers gikk det i forskjellige BBQ-retter og spareribs. Porsjonene var enorme og vi begynte å skjønne hvorfor vi ikke hadde sett et eneste normalvektig menneske i Memphis.

Vi satt en stund utover kvelden, restauranten hadde tydeligvis en del stamgjester og vi spilte dart og hadde det bra.

Neste dag var egentlig planen å besøke Graceland, men det var varmt og vi var slitne, så vi tok en rolig formiddag ved bassenget. Stemor dro til Graceland alene, mens vi barna dro ut for å spise lunch. Planen var å finne oss et sted som hadde noe sandwich-liknende, noe som var lettere sagt enn gjort. Det var varmt og fuktig og vi ble temmelig svette bare av å gå ut. Det føltes som å være inni en hårføner. På bensinstasjonen like ved hadde de også gatekjøkken, men der viste det seg å være umulig å få noe som ikke var fritert. De hadde ikke en gang vann til salgs!

Etter hvert kom vi oss til et sted som het Lennys Sub Shop. Og der solgte de faktisk det vi vil kalle baguetter. De var enormt store, men smakte veldig godt. Deilig med litt "normal" mat!

Vi tok det rolig hele ettermiddagen, jeg handlet litt og lå ved bassenget, og om kvelden reiste vi til Beale Street i sentrum, som er kjent for alle blues-stedene. Vi endte opp på noen som skulle være en irsk pub, men det enerste irske var vel strengt tat navnet; Silky O'Sullivan. De skrøt av å kunne lage ekte Irish Coffee, men serverte den med mintlikør og cocktailbær.

Først sto det en syngedame og skreik så vi fikk vondt i ørene, men heldigvis ble hun ferdig etter noen ekstranumre og to menn med hvert sitt flygel overtok scenen. Det var en stor forbedring, ja! De spilte og sang og showa masse, og etterhvert kom den søte servitøren vår og ba om unnskyldning for at barna måtte høre sangene, som ikke var helt stuereine.

I taxien tilbake til hotellet lærte vi den afrikanske sjåførene noen norske ord og uttrykk og han var helt klar for å flytte til Norge da han svingte inn foran hotellet. Far ble temmelig stram i maska da sjåføren pekte på søster og sa "I'm gonna marry jour daughter!". ;)

Vi satt ute en stund og Samboer'n, Bror og Stemor snek seg til et nattbad i bassenget.

Neste morgen sto jeg opp til frokost, men ble nok en gang skuffet. Hadde gledet meg til buffet, men det hjelper så lite når alt en søtt og klissete. Det eneste pålegget som fantes var syltetøy (og lønnesirup, om det kan kalles pålegg). Lå en liten time ved bassenget før vi pakket oss ut og reiste til flyplassen.

Der fant vi enda en Lenny's Sub Shop, så det ble baguetter til lunch. Veldig godt, men jeg hadde ikke sjans til å spise opp mer enn halvparten denne gangen heller.

På grunn av tekniske problemer ble flyet vårt forsinket, og vi har vel strengt tatt mistanke om at vi hadde flere tekniske problemer underveis enn flyverne fortalte oss. Men utpå kvelden landet vi i New York, og vi kom oss inn til hotellet i sentrum, Cosmopolitan Hotel Tribeca.

Etter å ha satt fra oss sakene gikk vi for å spise i nærheten, og vi var ikke vonde å be da det viste seg å ligge en gresk restuarant, Delphi, like ved. Og der fikk vi god mat! De hadde et enormt utvalg retter og normale porsjoner. I New York hadde menneskene normal størrelse igjen og vi begynte å skjønne sammenhengen.

Neste dag skulle vi ut og oppleve New York. Vi spiste frokost på en liten kaffebar like ved hotellet og der fikk jeg ciabatta med eggesalat! Ordentlig frokost, og uten tvil den beste på hele reisen!

Vi gikk først ned til Ground Zero, som lå noen få kvartaler unna. Vi ble litt overrasket over hvor lite det egentlig var å se der. Det var en enorm byggeplass med store gjerder rundt, og en minneplakett. Fint å ha sett, men vi hadde forventet mer amaerikansk dramatikk.

Etterhvert splittet vi oss opp. Far og Stemor reiste på kunstmuseum, Bror og Samboer reiste på elektronikk-shopping og Søster og jeg tok Subwayen til Naturhistorisk Museum som vi hadde gledet oss til å se.

Dessverre ble det en skuffelse. Mueseet var stort og flott, men etter vår mening alt for dårlig organisert. Vi ville gjerne se salen med dinoraurer og salen med liv i havet, men endte opp med å rote rundt og se på mennesker fra hele verden. Det var vanskelig å finne frem, til tross for kart, og det var ingen naturlig rute å gå mellom de forskjellige utstillingene. Etter et raskt måltid bestemte vi oss for å dra videre, men da fant vi ikke utgangen. Til gjengjeld klarte vi å finne de salene vi hadde lett etter, så vi fikk sett dem, men jeg må si at jeg synes Naturhistorisk Museum i London er mye bedre. Alle andre turiskattraksjoner vi har vært på har vært veldig godt tilrettelagt for alle aldersgrupper, med ting å gjøre, se på, knapper og spaker å dra i, mens har var det bare å gå rundt og lese på skilt. Men vi har vært der! :)

Så tok vi Subway'en til Chinatonw der jeg kjøpte meg ny koffert. Den er et enormt, rødt monstrum, og fikk selfølgelig navnet "amerikakofferten". Jeg trillet med meg kofferten tilbake til hotellet, å titte i butikker med en kjempekoffert på slep var ikke særlig aktuelt.

Om kvelden gikk vi til Little Italy der vi spiste på en italiensk restaurant. Etter litt titting i souvernirbutikker tok vi kvelden, temmelig slitne hele gjengen.

Neste dag burde vi vel brukt på frihetsgudinnen, Ellis Island og Empire State Building, men vi orket ikke stå i kø for å se på flere turistattraksjoner nå. Vi hadde vært turister i tre uker og begynte å bli mettet av nye inntrykk. Far, Bror og Samboer tok en båttur rundt Manhattan, så de fikk i det minste sett frihetsgudinnen, mens Søster, Stemor og jeg brukte noen timer i en kjempestor bokhandel før vi spiste lunch på Amish Market. Stor salatbuffet og nydelig mat. Spisestedet lå i en butikk som het Amish Market som solgte spennede matvarer fra hele verden.

Vi var slitne om kvelden og gikk tilbake til den greske restauranten igjen. Dimitri, innehaveren var ikke helt edru, men veldig sjarmerende. Vi pratet en del med ham, og det var veldig spesielt å høre hans historie om 11. september. Røde Kors hadde brukt restauranten som nød-sykehus og den hadde vært stengt i flere måneder etterpå.

Neste dag var det tid for hjemreise. Vi hadde hatt en fantastisk tur, men var temmelig mettet av inntrykk og lei av å være på reisefot. Det var utrolig varmt, så det var bara barna og jeg som orket å gå ut om morgenen. Vi surret litt rundt i Chinatown og så på juggel og kopivarer, men det ble lite handling på oss.

Taxituren til flyplassen var helt grusom, trafikken i New York var helt syk og det gikk i rykk og napp med bråstopper og tuting mens sjåføren skrev sms og snakket i mobiltelefon. Vi var flere som var grønne i ansiktet da vi endelig svingte inn foran riktig terminal.

Flyet gikk klokken seks om kvelden og turen til Amsterdam tok bare seks timer. Vi fløy en ny Boeing 777 med egen TV-skjerm til hvert sete og interaktivt underholdningssystem. Det var helt suverent! Man kunne velge filmer, musikk og TV-programmer etter egen ønske og sjekke hvor i verden vi var nøyaktig når man ville. Jeg syntes det var festlig med spørrelek der alle som ville kunne delta. Satt og spilte et Trivial Pursuit-liknende spill med andre på flyet.

Det var jo ikke særlig sent etter var innvendige klokke, så det ble ingen søvn på noen av oss. Vi landet i Amsterdam klokka sju lokal tid og senere på Gardermoen klokka 11.20.

Gardermoen imponerte som vanlig ikke, så det gikk en time og 20 minutter før bagasjen vår kom. Videre gikk turen til Oslo der vi satte oss i egen bil og kjørte videre hjem.

Etter koselig middag hos svigers hang vi opp et "Do not disturb"-skilt på ytterdøra og gikk og la oss. Kjempeslitne etter å ha vært våkne i 1 1/2 døgn, men veldig fornøyde med turen.

Posted by anneks 23:10 Comments (0)

Leaving Las Vegas

Vi har ankommet Memphis og er temmelig slått ut av varmen og fuktigheten her.

I går var siste hele dagen i Las Vegas, så den måtte utnyttes godt. Vi startet med å ta monorailen til Stratosphere som er et hotell (og casino, selvsagt!) med et 300 meter høyt tårn med utsiktsplattform og fornøyelsespark på toppen. Men for å komme på og av monorailen måtte vi gå gjennom hoteller og kasinoer, der var faktisk ikke mulig å komme seg til den uten å gå gjennom enorme kasinoer. Syk by!

Det var vanvittig varmt i går, det hadde visst vært over 110 grader fahrenheit, ca 45 grader celsius. Vi kom oss opp på toppen av tårnet og fikk en helt utrolig utsikt over hele Las Vegas.

stratosphere.jpg
stratosphere2.jpg

Søster og Samboer kjørte noen vanvittige "rides", de hang i løse lufte 300 meter over byen mens vi andre ble svette av å se på.

stratosphere3.jpg

Etterpå skulle vi handle litt til kveldens store begivenhet; Bryllupet. (Neida, det er ikke mitt bryllup vi snakker om, men Far og Stemor som skulle fornye løftene sine). Etter å ha gått forferdelig langt i varmen, tråkket gjennom kasino etter kasino, kom vi oss inn på et kjøpesenter. Og for et kjøpesenter! Skulle gjerne tilbrakt mer tid og brukt fere dollar der, men tiden var begrenset, så det ble "bare" ny kjole (på salg til 30 dollar, dvs. under 200 kroner), smykker og nytt undertøy.

Bror og jeg skulle ta en taxi eller bussen tilbake til hotellet, tiden begynte å løpe fra oss og ingen taxi kom. Klokka nærmet seg halv fem og vi måtte møte til bryllupet senest halv seks. Til slutt sprang vi inn på nærmeste hotell, gjennom nok et kasino og fikk til slutt tak i en taxi utenfor lobbyen der. Puh!

Jeg hadde ikke spist noen den dagen, for å finne en enkel frokost var umulig. Jeg orket ikke McDonalds til frokost og hadde tenkt å kjøpe en sanwich på veien. Vel... lettere sagt en gjort, jeg endte opp med en måltidsertstatter-bar med sjokoladesmak på hotellet.

Sprang gjennom dusjen, kledde og sminket meg i en fei og vi stilte opp til bryllup i rett tid.

skilt.jpg

Selve seremonien var enkel, men veldig fin. Det hele ble filmet og det var fotoaf til stede som tok masse bilder. Etterpå dro vi på en times tur i Las Vegas med limousine. Sjåføren fortalte masse om Las Vegas og vi fkk blant annet vite at vinduene på hotellet vårt er belagt med 24 karat gull! Stoppet et par ganger og fikk tatt endel bilder.

mandalay.jpg

Etterpå spiste vi middag på den italienske restauranten på hotellet, Lupo, der vi hadde spist første kvelden. Kelneren kjente oss igjen og husket til og med hva vi hadde spist sist! Vi startet med en tallerken med assorterte italienske forretter, grillet paprika, pølse, parmaskinke, ost og noe som vi ikke ante hva var, men som smakte veldig godt. Til hovedrett spiste jeg en nydelig lasagne og til dessert spiste jeg en nydelig sjokolademousse. Som dere kanskje har gjettet fikk vi servert normale porsjoner på denne restauranten. ;)

Det ble tilig kveld i går og vi sto opp tidlig i dag for å reise til flyplassen. Til tross for god tid kom vi nesten for sent til flyet, for det vi trodde var inngangen til gaten var sikkerhetskontrollen som førte til toget som før til bygningen der gaten var. Så da vi kjørte opp rulletrappen i riktig bygning ble vi ropt opp. Ett minutt etterpå, mens vi sprang mot gaten, som selvsagt var lengst unna, ropte de oss opp med "final call". Skal love at vi var temmelig stressa da. For første gang fikk jeg ingen "welcome aboard" eller noen annen hyggelig hilsen da jeg gikk ombord i flyet. Litt pinlig å være den som alle hadde ventet på.

Som straff fikk vi en temmelig humpete flytur. Etter avgang fra Las Vegas ristet det langt mer enn vårt lille fly over Grand Canyon gjorde. Samboeren synes turbulens er gøy, men det var temmelig guffent etter min mening. Flyet ristet og skranglet og hoppet opp og ned mens lysene blinket. Dessuten tok piloten veldig skarpe svinger, først la flyet seg brått over én vei, før det like etterpå svingte brått den andre veien. Heldigvis kom vi oss trygt ned i Memphis til slutt.

Og i Memphis er det varmt! I følge termometeret var det varmere i Nevada, men her er det så fuktig at klærne klistrer seg til kroppen og det er omtrent vanskelig å puste.

Far skaffet hotell fra flyplassen (som forøvrig er den flyplassen i verden som frakter mest last!) og vi sitter nå på Graceland Days Inn. Nærmeste nabo er kanskje ikke så overraskende Elvis' hjem Graceland. Må innrømme at det frister ikke så veldig å bruke dagen på å stå i kø der inne i morgen, men vi får se hva vi gjør. Nå blir vi snart hentet av en rosa limo(!) og kjørt til et sted som visstnok serverer veldig bra barbeque og sørstatsmat.

Her på motellet, Days Inn Graceland, er det høy Elvis-faktor. Bassenget er formet som en gitar, det er elvis-bilder over alt, de spiller Elvis-musikk ute og inne og TV'en har en haug med egne Elvis kanaler. Vi er vel strengt tatt lei Elvis allerede...

04767_g1.jpg

Posted by anneks 17:15 Comments (0)

Viva Las Vegas

Dette er en helt vanvittig by! Spennende å komme til, men det skal også bli godt å reise herfra. Vi har fått gjort mye på kort tid, blant annet sightseeing på The Strip og flytur over Grand Canyon.

semi-overcast 35 °C

Som lovet - Utsikt fra hotellrommet vårt:

utsikt.jpg

vegas1.jpg

Første kvelden i Las Vegas tilbragte vi på hotellet. Det er omtrent som en liten by, og alt kretser selvfølgelig om kasinoet. Vi fant oss en hyggelig italiensk fortausrestaurant hvor vi spiste middag. At fortauet var innendørs merket vi nesten ikke.

I går morges drakk Far vann til frokosten og ble skikkelig dårlig. Vi andre gikk for å utforske The Strip, hovedgaten i Las Vegas. Først gikk vi til nabohotellet Luxor, som er bygget som en pyramide, og alt har et egyptisk tema. Der har de IMAX-kino og flere aktiviteter. Vi prøvde en slags simulator, men det var kjedelige greier.

Så gikk vi videre til Excalibur, som er et hotell med middelalderen som tema. Plutselig var vi omgitt av drager i full størrelse og riddere i rustninger. Om kvelden har de et ridderturnerings-show der.

Vi måtte vi ut for å komme videre. Så langt hadde hotellene vært forbundet med gangbroer, men nå måtte vi faktisk utendørs. Omtrent 38 grader slo imot oss da vi åpnet dørene. På den andre siden av gaten lå New York New York. Gjett hva det hotellet har som tema?

Der var det er stor berg- og dalbane som går rundt hele hotellet. Samboer og Søster liker sånt, så de tok en tur, mens vi andre holdt heller beina trygt på bakken.

Inne på New York New York-hotellet.

nyny.jpg

Så viste det seg at Far var skikkelig dårlig med ordentlig magesyke, så vi reiste tilbake for å se hvordan det gikk. Etterhvert reiste vi "barna" ut for å spise og etterpå så vi "Pirates 2" på kino. Kuuule filmen!

Kinoene i Las Vegas er nok litt større enn i Norge, her begynner nemlig samme film to ganger i timen... Jeg kjøpte medium size brus og popcorn (som er det minste de hadde. Amerikanerne har ikke small). Da fikk jeg en liter brus og en popcornpose på minst 3 liter! Det er ikke rart amerikanerne ser ut som de gjør!

Det er helt utrolig, men å spise noenlunde sundt er praktisk talt umulig. Alt blir stekt og fritert, det er oljer og dressinger og sauser og noen helt vanvittige porsjoner av alt. Jeg har spist salat til middag noen ganger, planen har da vært å spise noe lett. men jeg har ennå ikke klart å få i meg mer enn 1/4 av porsjonen!

Etter filmen reiste vi tilbake til hotellet. Far hadde fått noen piller og var mye bedre, så hele gjengen dro ut på The Strip igjen. Vi så på hotellene Aladdin, Paris og Bellagio, som hadde et flott fonteneshow før vi endte opp med å spise middag på Caesars Palace. Jeg bestilte bare to forretter og klarte nesten å spise opp maten min... Men det var veldig godt!

Fontenene ved Bellagio:

bellagio.jpg

Vi tok taxi hjem og surret litt rundt i kasinoet på hotellet. Jeg prøvde såvidt et lykkehjul, mens Samboer'n spilte Blackjack og vant noen dollar på det.

Det ble seint før vi kom oss i seng, så i dag tidlig sov vi ganske lenge. De yngste av oss gikk til Luxor og så på IMAX-film. Kjempestilig film om havet i 3D. Lerretet var 7 etasjer høyt, så det var en temmelig rå opplevelse!

Så skulle vi på heftig sightseeing. Vi skulle nemlig fly over Grand Canyon i et lite fly! Vi ble hentet i buss på hotellet og kjørt til en liten flyplass i utkanten av Las Vegas. Artig å se litt annet en The Strip også!

Vi fløy et lite fly som tok 19 passasjerer. Det var spennende å fly i et sånt lite fly, det kjentes ganske usikkert og vi fikk litt turbulens iblandt, men det var virkelig en opplevelse!

fly.jpg

Først fløy vi over Hoover Dam, og så fortsatte vi mot Grand Canyon. Og hva skal jeg egentlig si? Har ingen ord som kan beskrive det annet enn at Grand Canyon virkelig lever opp til navnet sitt!

hoover.jpg

I kveldslyset ble landskapet ekstra flott og kameraet ble flittig brukt.

fly1.jpg

fly2.jpg

fly3.jpg

fly4.jpg

fly5.jpg

Vi fikk sett litt av The Strip by night med bussen tilbake til hotellet. Der spiste vi middag på en amerikansk restaurant. Jeg har hodepine, så jeg legger meg nå, mens Samboeren skulle prøve lykken litt i kveld også.

Posted by anneks 23:40 Comments (0)

Welcome to Las Vegas

Dette er helt sykt! Vi er i en annen verden!

I dag morges sto vi opp klokka seks og kjørte mot Las Vegas. Det var mye trafikk ut av Los Angeles, men det gikk da greit. Vi stoppet i Baker på "The Mad Greek's Cafe" for å drikke milkshake, som visstnok skal være verdens beste. Er kanskje ikke helt enig i det, men det var godt ed noe kaldt å drikker. Milkshake med peanøttsmør var nytt for meg, men det fungerte overraskende bra. Er man i Amerika så er man i Amerika!

Vi kjørte på en endeløs vei gjennom Mojave-ørkenen. Tørt og goldt landskap så langt øyet kunne se. Overraskende nok kjørte vi plutselig inn i en regnbyge, det regnet så støver sprutet og det glimtet i lyn. Heldigvis kom vi i utkanten av bygen så vi fikk bare noen dråper på oss.

Vi har jo en cabriolet og kjørte hele turen med taket av. Så lenge vi fulgte trafikken (ca 120 km/t) gikk det greit, men da vi svingte av Highway 15 og tok av mot The Strip i Las Vegas ble det så varmt at det gjorde vondt. Da vi prøvde å finne innkjørselen til hotellet, Mandalay Bay, måtte vi slå opp taket. Temperaturen er rundt 40 grader, og det er litt mer enn vi er vant med...

Hotellet er ufatelig stort og utrolig fint. Vi kom så tidlig at rommene ikke var klare, så vi tilbrakte noen timer ved bassenget, eller rettere sagt bassengene først. Et stort basseng med egen strand og bølgemaskin, en elv der vi kunne flyte rundt i store baderinger, flere mindre bassenger og boblebad.

Foreløpig har vi bare sett vårt hotell, men det er en merkelig blanding av ekstrem luksus og rølpete Syden-stemning. Samboere ble storfornøyd da han oppdaget at baren selger bøtter(!) med ølflasker og is. Her er gull og glitter og marmor, utrolig flotte omgivelser og fantastisk service. Allikevel er det ingen som regaerer når man kommer drassende på en enorm badering, bærende på to ølflasker og i søkkvått badetøy. I vegas går visst alt an!

Etterhvert følte vi oss passe grilla og fikk rom. Og for et rom! I 20. etasje, med vinduer fra gulv til tak og med fantastisk utsikt over bassengområdet. På badet er det separat dusj og badekar, eget rom med do og selvfølgelig shampo, balsam, bodylotion og lekre såper. :)

Bilder kommer, jeg må bare ta dem først! ;) Stjeler et fra hotellets hjemmeside så lenge.

main_img_beach.jpg

Posted by anneks 17:26 Comments (0)

Santa Monica

Har hatt noen dager i Santa Monica, LA, med bading, soling, Hollywood og Disneyland.

Sitter på verandaen på Bayside Hotel i Santa Monica og ser ut over Santa Monica Beach og Stillehavet. Her har vi vært siden søndag.

Lørdag kjørte vi kystvien til Santa Barbara. Utrolig flott utsikt og vi merket godt at klimaet ble varmere jo lengre sør vi kom. Fant et hotell ved stranen i Santa Barbara, fikk duppet oss i Stillehavet (det vil si de tre barskeste av oss, for det var ganske kaldt) og spiste middag på en italiensk restaurant.

Søndag kjørte vi videre til Santa Monica. Trafikken var helt grusom, kjørestilen her nede var mye mer agressiv så jeg var sjeleglad for at jeg ikk måtte kjøre selv og ikke minst glad da vi svingte inn foran hotellet. Vi hadde allerede bestilt rom på Bayside Hotel som er et koselig hotell med sydenpreg. Enkelt, men praktisk og veldig fin beliggenthet.

Santa Monica er en fin by(del). Oversiktlig, ren og lett å finne frem i og komme seg rundt i. Vi har ikke rørt bilene siden vi kom, her går det buss rundt i byen og den koster 25 cent, så da unngår vi å kjøre..

Her er havet varmt og godt å bade i, drøye 20 grader, og stranda er utrolig flott. Her ble både Baywatch og Pacific Blue spilt inn, så vi humrer for oss selv både nå vi ser badevakter og syklende politi. Hannkjønnene i reisefølget er forøvrig ganske opptatt av badevaktene og gjør sitt beste for å drukne hverandre når de bader...

Tirsdag var vi på guidet busstur i Hollywood. Det var svett, varmt og slitsomt, men greit å ha gjort. Vi har også fått litt tid til shopping, og vi har klart å bruke noen dollar alle sammen.

I går reiste vi til Disneyland. Det var veldig varmt, men moro likevel. Det ble mye køståing, og jeg fikk veldig vondt i ryggen, men vi koste oss med Pirates of the Caribbean, Spøkelseshus, Big Thunder Mountain og It's a small world.

Det var en svett og sliten gjeng som ankom hotellet i går kveld, og i da har vi tatt det med ro. En runde på varskeriet måtte til, så nå har vi rene truser og sokker igjen. Etterpå tro vi på stranda, mens Bror og Samboer'n leide noen morsomme, elektriske, tohjulsfarkoster.

I kveld er planen å spise på en karibisk restaurant rett borti gata her og å legge oss tidlig. I morgen går nemlig turen videre til Las Vegas, og da må vi reise tidlig. Skal prøve å få bestilt rom på Mandalay Bay hotell som ser rålekkert ut. Stoooort basseng (44 mål!) med kunstig strand, flotte rom, praktisk beligenhet og prisen er utrolig lav på hotellene i Las Vegas. For rom på luksushotell koster det omtran halvparten av rommene på dette enkle hotellet.

Legger ikke ut noen bilder i denne omgangen. Sitter ute og skrier og ser strengt tatt ingenting på skjermen i sollyset, så jeg tar det litt senere.

Posted by anneks 18:42 Comments (0)

Monterey

Vi tok oss noen dager i Monterey. Far fikk spille golf på Pebble Beach, vi fikk sett det berømte akvariet og Cannery Row, kjent fra John Steinbecks roman.

Onsdag gikk vi en tur på piren i Santa Cruz før vi satte oss i bilene og kjørte mot Monterey. Langs veien lå det endeløse åkre hvor meksikanere gikk og plukket frukt og grønnsaker.

Da vi så skilter til Pebble Beach, som er en verdenskjent golfbane mellom Monterey og Carmel var det ingen tvil om hvor Far hadde tenkt seg. Banen lå inne på et enormt område med skoger, parker og mange veier.

Vi tuslet litt rundt og så på mennesker i eksklusive klær og følte oss ikke helt hjemme. Men Far var strålende fornøyd, han kommenterte slagene han fikk se og fikk bestilt tid til en golfrunde. Det ble ingen billig fornøyelse, men han skulle tross alt feire 60-årsdagen sin.

Etter å ha spist lunch kjørte vi langs kysten ved Pebble Beach og så masse seler, hjort og rådyr. Selv inne ved golf-husene var det et rådyr!

Vi hadde egentlig tenkt å overnatte i Carmel, men det var så lite at vi endte opp i Monterey i stedet. Vi fant et fint motell som heter Casa Munras, med parkering for bilene rett utenfor hvert rom. Da vi kom var det strømbrudd i hele byen, så det tok sin tid å sjekke inn, men i baren var det koselig stemning med masse stearinlys. Det morsomste var at da strømmen kom tilbake startet peisen opp. Det ar nemlig en gasspeis og den var avhengig av strøm for å virke! :)

Etteren dukkert i bassenget skulle vi ut og spise middag. Men amerikanerne spiser veldig tidlig og vi var seint ute, som vanlig. Til slutt fant vi en åpen italiensk restaurant. Maten der var god, men de hadde levende jazzmusikk og musikken var så høy at det var umulig å snakke sammen, ennå vi satt helt i andre enden av lokalet.

I går morges erklærte Bror at han ikke hadde flere reine boxere og sokker igjen. Vi hadde tross alt vært på tur i fire dager og han brukte jo minst to par av hvert hver dag. Vi himlet litt med øynene, men fant ut at vi kunne jo få vasket litt klær.

Dermed reiste vi på en laundry self-service og vasket klær i maskiner. Det gikk fort og var billig. Litt morsomt var det også, greit å oppleve litt annet enn bare turistttraksjoner.

Etterpå reiste vi til Cannery Row og Monterey Bay Aquarium

Akvariet var helt utrolig flott. De har noen ufattelig store tanker med stooore fisker. Tunfisk, månefisk, hai og havskilpadder, en utrolig flott manetutstillig og ikke minst sjø-oterne. De var kjempesøte og i full fart hele tiden.

oter.jpg

manet.jpg

hai.jpg

Foring av fiskene i tangskogen var en spesiell opplevelse. En dykker utstyrt med mikrofon fortalte oss hva han gjorde, litt om de forskjellige fiskene og publikum kunne stille spørmål til ham som svømte der inne.

aqua.jpg

I bukta utenfor akvariet var det seler og det hadde vært sett knølhval tidligere på dagen. Om høsten kommer det også blåhval inn i bukta!

En kald havstrøm kommer fra Alaska og følger kysten av Canada og USA. I Monterey Bay kommer den opp til overflaten og sollyset gir liv til de utroligste arter. Badetemperatur er det dog ikke, og sommeren ligger temperaturen på drøye ti grader.

Vi avsluttet i akvariet før vi ble for slitne. Vi hadde todagers billetter, for hotellet tilbød to dager til prisen for en dagsbillett. Veldig greit å kunne fordele inntrykkene litt.

På Cannery Row var det mye å kikke på. Vi som ikke kjørte fikk smake på lokale viner og vi så på souvernirer og diverse dilldall.

Vel tilbake på hotellet badet vi en stund før vi skulle ut og spise middag - litt tidligere denne gangen. Vi ble anbefalt en sjømatrestaurant på Fishermans Wharf, Gilbert's, (ta en titt på hjemmesiden for å få et inntrykk av utsikten) og fikk et bord med flott utsikt over havnen og havet.

Jeg spiste jambalaya som var sterkt, men godt (og alt for mye, som vanlig). Far fikk ferske østers og var strålende fornøyd med det.

I dag har vi fått med oss resten av akvariet. Jeg blir imponert over hvor godt alt er tilrettelagt, både for barn og voksne. Det er knapper å trykke på og spaker å dra i og veldig mye å gjøre,
spesielt for de små. Imponerende! Vi var også heldige og fikk se sjøotere i bukta.

Far hadde fått golftid på Pebble Beach i dag, så vi andre tok lunchen på McDonalds. Hadde trodd at amerikansk McDonalds skulle være litt spesielt, men det var det absolutt ikke.

Vi fant oss en kjempestor butikk som solgde alt fra klær til sportsutstyr til gardiner og sminke. Fikk handlet litt småting, men klærne var ikke veldig spennende.

I morgen er planen å kjøre nesten til Los Angeles, antakelig ti Santa Barbara.

Posted by anneks 17:31 Comments (0)

You have the right to remain silent

Neida, fullt så ille var det ikke, men vi fikk et nærmere møte med amerikansk politi enn vi hadde ønsket oss.

27.6

Tirsdag morgen våknet jeg med tett nese og sår hals. Det var kanskje ikke så lurt å ha airconditionen på hele natta. Klokka var sju og vi var lys våkne. Med en døgnåpen drugstore like nedi gata reiste vi ut for å kjøpe nesespray og forkjølelsesmedisin.

Samboer’n skulle kjøpe røyk og fikk litt bakoversveis da han ble spurt om ID. Det viste seg nemlig at alle under 40 må vise leg for å kjøpe alkohol og tobakk. Man må være 18 fort å kjøpe røyk og 21 for å kjøpe alkohol. Etter litt frem og tilbake fikk vi kjøpe, til tross for manglende ID, vi ser vel kanskje ikke helt ut som 18-åringer noen av oss lenger.

VI ble sultne og tok frokosten på en amerikansk diner. Jeg er ikke særlig glad i store frokoster og sleit litt med å finne noe, men endte på french toast, altså arme ridderer med lønnesirup. Godt, men søtt og klissete, og jeg orket ikke spise særlig mye. Samboer’n var strålende fornøyd med sin porsjon egg og bacon.

Så var det på tide å pakke ut av hotellet og hente leiebilene på flyplassen. Planen den dagen var å kjøre over Golden Gate bridge, kjøre litt nordover og se Muir Woods, som er en nasjonalpark med redwoodtrær for så å sette kursen sørover igjen mot Monterey eller Carmel.

Vi hentet bilene, en Caddilac til Far og en Chrysler Sebring cabriolet til Samboer’n og meg. Vi (dvs Samboer’n, for jeg hadde ikke lyst til å kjøre!) fikk beskjed om å kjøre først og vi prøvde febrilsk å finne riktig highway. Ikke lett!

Etter å ha rotet rundt i strøket rundt flyplassen en stund men vi forbannet den amerikanske skiltingen klarte vi å finne en motorvei som skulle føre oss til den motorveien vi egentlig lette etter. Vi kom opp på veien, så at vi skulle til høyre noen hundre meter lenger fremme så vi holdt oss helt inntil den hvite stripa på høyre side.

Så smalt det. En stor SUV smalt inn i oss fra venstre side. Vi skjønte ikke stort noen av oss, ingen hadde sett bilen komme, men vi måtte jo stoppe. Speilet vårt var knust, ellers var bilen like fin, mens den andre bilen hadde fått en stor bulk i sida. Takk og pris for full forsikring!

I den andre bilen satt en meksikansk dame som mente at alt var vår feil. Etter å ha fått summet oss litt skjønte vi at vi hadde vært i et flettefelt og at vi egentlig hadde vikeplikt, men hun kom bakfra, hadde fint sett oss og fila var så bred at det var god plass til to biler. Vi lå helt ute til høyre, så hun har nok vært temmelig uoppmerksom selv.

Damen tilkalte politiet for hun ville ha en rapport. Etter en lang stund kom det to Highway Patrol-biler og pulsen var ganske høy hos oss turister. Men politimennene var veldig hyggelig de. De fikk førerkort og personalia og forklarte at damen ville ha en rapport, så vi måtte fortelle hva som hadde hendt. Videre sa de at dette ble en sak mellom forsikringsselskapene og at de ville vurdere skyldspørsmålet, vi måtte bare gi beskjed til AVIS om at bilen hadde vært i en rapportert ulykke ved levering. De ønsket oss en god ferie og gikk bakover for å få høre om Pappa og Stemor i bilen bak hadde sett hva som skjedde. Det hadde de selvfølgelig.

politi.jpg

Enden på visa ble at politiet holdt igjen den meksikanske damen, for hun hadde forklart at vi hadde kommet veldig fort og kjørt inn i henne. Både vår forklaring og ikke minst skadene på bilen hennes viste at hun hadde kommet bakfra og kjørt inn i oss. Vi ble hjulpet ut på highway’en igjen og kunne fortsette mot San Francisco.

Pulsen var høy en god stund, men vi kom oss da inn på riktig vei, gjennom sentrum og over Golden Gate. Så ikke stort, for tåka lå tykk også denne dagen, men vi kjørte da over.

goldengat2.jpg

Etter en liten feilkjøring på andre siden stoppet vi for en kaffe/tissepause på en Starbuck’s Coffe før vi fant riktig avkjøring mot Muir Woods.

Plutselig var vi på en kjempesvingete vei som snodde seg opp og ned over bratte åser. Det vokste enorme eukalyptustrær på begge sider og nedover i tåka kunne vi skimte store skoger. Ikke helt hva vi hadde forventet rett utenfor en by som San Francisco!

Muir Woods var kjempeflott! Redwoodtrærne var enorme og parken var veldig godt tilrettelagt med gangveier og opplysningsskilt. Vi kunne ha gått på flere dagers vandring der inne, men vi nøyde oss med en liten runde.

muir.jpg

Senere satte vi kursen sørover mot Highway 1. Var litt bekymret for å havne i trafikkork i San Francisco, men til tross for at klokka var fem og det var mange biler fløt trafikken fint. Vi fant riktig vei og begynte å slappe av litt da vi kunne ligge på den ikke fullt så store Highway 1 som går langs kysten av hele California. Men den gleden skulle ikke vare lenge…

Vi kom raskt til et skilt om at veien var stengt lengre fremme og at man måtte kjøre en omvei.

Vi var ikke akkurat lommekjent i området og svingte av der vi trodde var riktig. Men veien bar mange kilometer opp i åsen før vi fikk snudd. Vi skulle jo kjøre langs kysten, ikke inne i landet og dette stemte da virkelig ikke. Ikke så vi noen omkjøringsskilt heller. Vi kjørte ned til higway’en igjen og bestemte oss for å følge strømmen av andre biler. En avkjøring senere var veien fysisk stengt, så vi hang oss på bilene foran og håpet de kunne veien. Da vi kjørte inn en liten grusvei mot en kennel skjønte vi at det var en dårlig plan.

Vi prøvde å finne riktig omkjøringsvei og fant en som så lovende ut. Helt til den plutselig bråstoppet og vi ble møtt av følgende skilt:

end.jpg

Da kjørte vi tilbake til highway’en og spurte etter veien på en bensinstasjon. Vi var tydeligvis ikke de første, for der hadde de trykket opp veiforklaring med hele omkjøringsruta, som var langt fra enkel. Det verste var at vi hadde kjørt riktig der vi svingte av først, vi måtte nemlig langt inn i landet for å komme videre. Der var det også spredte ”detour”-skilt, men de var så små at man måtte vite hva man skulle se etter. Utsikten var fin, men vi hadde vel kastet bort nærmere to timer på å finne veien.

Veien gikk gjennom en dal med mye rart å se. Her var det lite Californsk glamour, men slitne jordbærfarmer og butikker som solgte de rareste ting langs veien. Hva med en tyrannosaurus rex laget av skrapjern?

Endelig kom vi ut på Highway 1 igjen og denne gangen kunne vi følge den. Dessverre var det mye tåke, men vi fikk se en del av klippene og strendene langs kysten. De fleste husene vi så var temmelig fattigslige.

Vi begynte å bli slitne etter en begivenhetsrik dag så vi bestemte oss for å finne et sted å overnatte i Santa Cruz. Far fikk beskjed om å føre an og vi endte på Coastal Santa Cruz Hotell. Beliggenheten så først ganske kjedelig ut, men da vi kom inn på rommet oppdaget vi at vi lå direkte på stranda med utsikt mot strandpromenade med tivoli og piren. Kjempeflott!

cruz.jpg

Vi omtrent løp ned i restauranten for å spise middag, men der var det fullt, så vi måtte vente litt. Men så fikk vi bord og vår hyggelige kelner Jeff kom med anbefalninger om både mat og vin. Han må ha trodd vi var sprø, Søster insisterte på majones til fommes frites’en, Far og Samboer ville ha pommes frites til biffen og når han spurte om vi ville ha ”soup or salad” til hovedretten svarte de fleste ”yes” for vi trodde han sa ”super salad”.

Maten kom og var kjempeod, men med store porsjoner som alltid. Jeg bestilte bare en salat med reker og krabbe, for jeg orket ikke bli så sprengmett, men porsjonen jeg fikk kunne ha mettet en middels afrikansk landsby. Tror jeg klarte å spise opp ¼, men det var veldig godt.

Amerikanerne spiser tydeligvis tidlig middag, så etter hvert var det bare oss igjen i restauranten. Da kaffen ble servert i pappkrus tok vi hintet og gikk opp på rommene våre. Vi var veldig slitne alle sammen og etter en rask dusj sloknet jeg oppå sengeteppet, så Samboer’n måtte vekke meg så jeg ikke skulle frys i hjel i løpet av natten.

Posted by anneks 10:20 Comments (0)

Morgentur i Chinatown og sighteseeing i San Francisco

En ordentlig turistdag med cable car, tur på Fishermans Wharf og morgentur i Chinatown.

26.6
Jeg våknet så tidlig og fikk ikke sove mer mandag morgen, så da klokka ble halv seks og det begynte å lysne ute gikk jeg en tur ut. Litt skummelt å skulle gå alene i en amerikansk storby om natten, men jeg passet på å holde meg til gater der det var flere andre. Tåka lå tung over byen og jeg kunne ikke se toppen på de høye bygningene. Utenfor et forretningsbygg møtte jeg en mann med et pappkrus med kaffe og en stor, rosa doughnut-eske i hendene. Det er altså ikke bare i amerikanske politiserier folk spiser sånt til frokost.

Jeg gikk mot Chinatown, for jeg håpet på å få se Tai-chi i parken. Parken fant jeg, men det sto bare en gammel dame og bøyde og tøyde da jeg kom. Derfor tok jeg en liten tur rundt i strøket, ned den ene gaten og opp den neste. Plutselig var det italienske flagg på lyktestolpene og i vinduene ble det reklamert for ”Nude girls 24/7” og ”100 % porn”. Bestemte meg raskt for å å snu og komme meg tilbake til Chinatown da!

Nå var det flere mennesker som bedrev morgengymnastikk i parken, så jeg satte med ned på en benk og så på. Følte meg ikke s smart, som tilskuer, men det var en opplevelse. Etter en stund kom en gammel mann bort til benken min og satte fra seg noe. Det var tydeligvis trim-lederen, for han satte på skingrende, kinesisk musikk på en kassettspiller, klappet i hendene og alle kom bort. Jeg hadde håpet på rolig tai chi i morgentåken, men 15 eldre kinesere som trimmet til kinesisk popmusikk var også verd å få med seg.

Etter en stund tuslet jeg hjem mot hotellet. Nå var det lyst og tåken hadde lettet en god del. Foran hotellet fant jeg Stemor som heller ikke fikk sove mer. Samboer’n ble vekket med kaffe på sengen og hele familien spiste frokost i åtte-tiden. Kryss i taket!

morgen.jpg

Dagen brukte vi på sightseeing i San Francisco. Vi kjørte Cable Car til Fishermans Wharf, som var en turistfelle, men det var hyggelig å gå og titte. Dessverre var alle turene til Alcatraz utsolgt, men vi fikk oss en båttur rundt Alcatraz og under Golden Gate-broa. Tåka kom rullende inn fra havet, så vi så ikke så mye av Golden Gate, men det var gøy å ha vært der.

wharf.jpg

goldengate.jpg

alcatraz.jpg

Det var også gøy å se sjøløver ved Pier 39. Der spiste vi også lunch. Jeg bestilte ”crabcakes” som San Franscisco er berømt for og det var utrolig godt! Etterpå tittet vi i souvernirbutikker og sjokoladefabrikkens utsalg.

sjolove.jpg

sjokolade.jpg

Etter hvert tok Far og Stemor en taxi tilbake til hotellet, mens den yngre garden gikk opp gjennom Little Italy. Vi fant en italiens isbar hvor det selvfølgelig ble et stopp. Jeg valgte chocolate-coconut og mint-is. Yummy!

Videre gikk vi gjennom markedsgaten i Chinatown, der solgte de alt fra mystiske frukter til tørkede sjøhester.

Om kvelden gikk vi til Union Square for å spise middag. Det viste seg imidlertid at det var shoppingstrøket i byen og det var få restauranter der. Til slutt endte vi på en ekte amerikansk Diner. Jeg satt og tenkte på Grease-filmen mens Samboer’n fikk assosiasjoner til Pulp Ficiton. Far var ikke så veldig fornøyd, men det var det eneste vi fant. Det hjalp dessuten at maten var knallgod.

Posted by anneks 19:36 Comments (0)

When you're going to San Francisco

Endelig var vi på vei!

Klokka er 04.30 lokal tid og jeg sitter i garderoben (!) på hotellrommet og skriver på en bærbar PC. En smule døgnvill, ja…

Vi kom oss av gårde til slutt. Alt ble ferdig i huset og klokk fire lørdag ettermiddag satte vi kursen mot Oslo Dessverre hadde Samboer’n sparket til et armeringsnett og fått en rusten pigg inn i foten, så for sikkerhets skyld dro vi innom legevaka for å få stivkrampevaksine, penicillin og smertestillende.

Vel fremme i Oslo innledet vi ferien med pizza og Champagne på verandaen. Her skulle det feires at vi endelig hadde ferie. De fleste av oss sov en time eller to, men Søster holdt seg våken og fikk en seig flytur.

Halv fire kom maxitaxien som skulle frakte oss til Gardermoen og endelig var vi på vei!

Flyturen til Amsterdam gikk veldig greit. Jeg satte på discman’en og sovna tvert. Jeg pleier aldri å sovne i bil eller fly, så jeg var veldig fornøyd med det. Etter å ha orientert oss rundt på flyplassen i Amsterdam ble vi stuet inn i neste fly. Trodde vi skulle få fly Jumbo Jet, men det ble en MD 11. Ja ja, Jumbo Jet er morsomt, men jeg tror egentlig ikke på at de kan fly, så det var nok like greit!

Etter å ha fått mat med vin og en Drambuie etterpå tok jeg på min ytterst kledelige, lyseblå øyemaske med Snoopy på og blåste opp nakkestøtten. Discman’en kom på igjen og jeg sovna til første kapittel av lydboka mi. Da jeg våknet fem timer senere sto lydboka på kapittel 133. Har den nemlig i mp3-format så den hadde gått hele tiden. Må innrømme at jeg hadde litt gnagsår i ørene, men jeg hadde sovet skikkelig godt.

Enda var det noen timer igjen, så vi fulgte med på TV-skjermen som viste oss hvor vi var og telte minutter til landing. Etterhvert fikk vi mer mat, varm calzone, salat, frukt og sjokoladmousse. Nam nam!

Så, etter 10,5 times flytur fra Amsterdam, landet vi på San Francisco International Airport. Vi hadde fylt ut immigrasjonspapirer og var veldig spente på om vi fikk slippe inn i landet. Etter en lang kø tok de fingeravtrykk og bilder av oss, spurte hva vi jobbet med og for hvilket firma, hvor vi skulle bo og hvor lenge vi skulle bli, så slapp vi faktisk inn. Hurra! Vi hadde jo også fylt ut et skjema der vi krysset av på at vi ikke hadde kriminelle eller umoralske(!) hensikter med å reise til USA. Vi var inne! På veggene hang det amerikanske flagget og vi var på ferie!

flagg.jpg

Da taxien med Stemor, Samboer og meg kom opp på en bakketopp i San Francisco sentrum og vi kunne se de kjempebratte gatene som gikk ned på alle sider ropte vi omtrent om kapp.

”Oi! Se der! Wow!”

Det var nok ingen tvil for sjåføren om at det var vårt første besøk!

Hotellet, Stanford Court, var rålekkert! Det er lenge siden jeg har vært på reise med Far, og jeg hadde glemt at standarden pleier å være så høy. Rommet var stort, med en kjempeseng, eget garderoberom, shampo, balsam, bodylotion og munnskyllevann, badekar og internettilkobling. Å ta en dusj og pusse tennene etter turen var helt utrolig deilig!

Etter en rask titt på kartet ble vi enige om å tilbringe kvelden i Chinatown, som ligger to kvartaler unna hotellet. Vi gikk ned en bratt bakke (det er helt utrolig hvor bratte disse bakkene faktisk er!) og inn til venstre lå det en helt annen verden. Kinesiske restauranter og butikker over alt. Etter å ha tittet i noen butikker bestemte vi oss for å spise og gikk inn på en restaurant som skrøt av å være den eldste i Chinatown.

gate.jpg

Servitrisen var ikke den mest serviceinnstilte vi har møtt, og hun snakket dårlig engelsk, men vi ble enige om at det sikkert var et godt tegn – det tydet jo på at restauranten ble mest brukt av kinesere. Menyen var rikholdig og det var vanskelig å bestemme seg. Men til slutt kom det en haug med retter på bordet; enorme scampi i sur-søt saus, biff i satay-saus, en fresende jernplate med scampi med lime og ingefær, friterte spareribs, kylling med tynne kinesiske pannekaker og saus, vårruller og won ton.

scampi.jpg

Jeg prøvde meg på kinesisk øl, og det var kjempegodt. Maten var helt nydelig og vi forsynte oss av de forskjellige rettene alle sammen

I og med at døgnrytmen vår var temmelig forvirra ble det tidlig kveld på oss alle. Jeg og Bror gikk litt og tittet i Chinatown, men vi var raskt tilbake på hotellet. Klokka åtte sov vi alle sammen.

Posted by anneks 10:28 Comments (0)

Reisefeber

Nå nærmer turen seg med stormskritt og jeg begynner å kjenne at reisefeberen kommer snikende. Det er mye som skal bli ferdig før avreise, men nå er det ikke lenge igjen!

"Kompani kaos" skal på tur, og det er ikke bare-bare... Siden jeg har lært meg at personvern er viktig kommer jeg ikke til å legge ut navn på noen i familien, her er det nemlig Far og Stemor, Søster, Bror, Samboer'n og meg selv som skal på tur.

Søndag 25. 6. klokken fryktelig tidlig, setter vi kursen mot det store utland, nærmere bestemt USA. Vi skal bytte fly i Amsterdam og derfra går ferden til San Fransisco.

Nå er det bare 4 dager til avreise og jeg merker at reisefeberen sniker seg innover meg. Det er så utrolig mye jeg må rekke å gjøre før vi reiser, både på jobb og med oppussing av hus. Jeg har skrevet en pakkeliste som sikkert må revideres åtte ganger før den er komplett, vaskemaskinen går for fullt og rene klær sorteres i "Får være med til USA"- og "Må bli hjemme"-bunker.

Vi skal være borte i tre uker, så det er en fordel å planlegge grundig. Vi må nok få organisert litt klesvask underveis uansett, men det får vi ta etterhvert.

I ledige øyeblikk leser jeg reisebrosjyrer og artikler om USA på nettet. CD-mappa fylles med passende musikk og lydbøker til den lange flyturen og nye pass, reiseforsikring og førekort ligger klart.

Nå nettopp fikk jeg telefon fra Søster som gleder seg minst like mye som meg. Jeg fortalte henne om Redwood-skogen Muir Woods som ligger like nord for San Francisco og at jeg ville dit. Det ville hun også, så vi fant ut at Far plasseres på en golfbane, Samboer'n setter vi igjen på en pub, Stemor og Bror sendes på shopping, så kan vi dra til skogen i ro og mak.
;)

Gleder meg så inmari! Til å se og oppleve, ny mat, nye mennesker, enorme fotomuligheter, Disneyland, Las Vegas, Chinatown i San Francisco...

Er det ikke søndag snart?

Posted by anneks 03:30 Comments (0)

(Entries 1 - 10 of 10) Page [1]