A Travellerspoint blog

You have the right to remain silent

Neida, fullt så ille var det ikke, men vi fikk et nærmere møte med amerikansk politi enn vi hadde ønsket oss.

27.6

Tirsdag morgen våknet jeg med tett nese og sår hals. Det var kanskje ikke så lurt å ha airconditionen på hele natta. Klokka var sju og vi var lys våkne. Med en døgnåpen drugstore like nedi gata reiste vi ut for å kjøpe nesespray og forkjølelsesmedisin.

Samboer’n skulle kjøpe røyk og fikk litt bakoversveis da han ble spurt om ID. Det viste seg nemlig at alle under 40 må vise leg for å kjøpe alkohol og tobakk. Man må være 18 fort å kjøpe røyk og 21 for å kjøpe alkohol. Etter litt frem og tilbake fikk vi kjøpe, til tross for manglende ID, vi ser vel kanskje ikke helt ut som 18-åringer noen av oss lenger.

VI ble sultne og tok frokosten på en amerikansk diner. Jeg er ikke særlig glad i store frokoster og sleit litt med å finne noe, men endte på french toast, altså arme ridderer med lønnesirup. Godt, men søtt og klissete, og jeg orket ikke spise særlig mye. Samboer’n var strålende fornøyd med sin porsjon egg og bacon.

Så var det på tide å pakke ut av hotellet og hente leiebilene på flyplassen. Planen den dagen var å kjøre over Golden Gate bridge, kjøre litt nordover og se Muir Woods, som er en nasjonalpark med redwoodtrær for så å sette kursen sørover igjen mot Monterey eller Carmel.

Vi hentet bilene, en Caddilac til Far og en Chrysler Sebring cabriolet til Samboer’n og meg. Vi (dvs Samboer’n, for jeg hadde ikke lyst til å kjøre!) fikk beskjed om å kjøre først og vi prøvde febrilsk å finne riktig highway. Ikke lett!

Etter å ha rotet rundt i strøket rundt flyplassen en stund men vi forbannet den amerikanske skiltingen klarte vi å finne en motorvei som skulle føre oss til den motorveien vi egentlig lette etter. Vi kom opp på veien, så at vi skulle til høyre noen hundre meter lenger fremme så vi holdt oss helt inntil den hvite stripa på høyre side.

Så smalt det. En stor SUV smalt inn i oss fra venstre side. Vi skjønte ikke stort noen av oss, ingen hadde sett bilen komme, men vi måtte jo stoppe. Speilet vårt var knust, ellers var bilen like fin, mens den andre bilen hadde fått en stor bulk i sida. Takk og pris for full forsikring!

I den andre bilen satt en meksikansk dame som mente at alt var vår feil. Etter å ha fått summet oss litt skjønte vi at vi hadde vært i et flettefelt og at vi egentlig hadde vikeplikt, men hun kom bakfra, hadde fint sett oss og fila var så bred at det var god plass til to biler. Vi lå helt ute til høyre, så hun har nok vært temmelig uoppmerksom selv.

Damen tilkalte politiet for hun ville ha en rapport. Etter en lang stund kom det to Highway Patrol-biler og pulsen var ganske høy hos oss turister. Men politimennene var veldig hyggelig de. De fikk førerkort og personalia og forklarte at damen ville ha en rapport, så vi måtte fortelle hva som hadde hendt. Videre sa de at dette ble en sak mellom forsikringsselskapene og at de ville vurdere skyldspørsmålet, vi måtte bare gi beskjed til AVIS om at bilen hadde vært i en rapportert ulykke ved levering. De ønsket oss en god ferie og gikk bakover for å få høre om Pappa og Stemor i bilen bak hadde sett hva som skjedde. Det hadde de selvfølgelig.

politi.jpg

Enden på visa ble at politiet holdt igjen den meksikanske damen, for hun hadde forklart at vi hadde kommet veldig fort og kjørt inn i henne. Både vår forklaring og ikke minst skadene på bilen hennes viste at hun hadde kommet bakfra og kjørt inn i oss. Vi ble hjulpet ut på highway’en igjen og kunne fortsette mot San Francisco.

Pulsen var høy en god stund, men vi kom oss da inn på riktig vei, gjennom sentrum og over Golden Gate. Så ikke stort, for tåka lå tykk også denne dagen, men vi kjørte da over.

goldengat2.jpg

Etter en liten feilkjøring på andre siden stoppet vi for en kaffe/tissepause på en Starbuck’s Coffe før vi fant riktig avkjøring mot Muir Woods.

Plutselig var vi på en kjempesvingete vei som snodde seg opp og ned over bratte åser. Det vokste enorme eukalyptustrær på begge sider og nedover i tåka kunne vi skimte store skoger. Ikke helt hva vi hadde forventet rett utenfor en by som San Francisco!

Muir Woods var kjempeflott! Redwoodtrærne var enorme og parken var veldig godt tilrettelagt med gangveier og opplysningsskilt. Vi kunne ha gått på flere dagers vandring der inne, men vi nøyde oss med en liten runde.

muir.jpg

Senere satte vi kursen sørover mot Highway 1. Var litt bekymret for å havne i trafikkork i San Francisco, men til tross for at klokka var fem og det var mange biler fløt trafikken fint. Vi fant riktig vei og begynte å slappe av litt da vi kunne ligge på den ikke fullt så store Highway 1 som går langs kysten av hele California. Men den gleden skulle ikke vare lenge…

Vi kom raskt til et skilt om at veien var stengt lengre fremme og at man måtte kjøre en omvei.

Vi var ikke akkurat lommekjent i området og svingte av der vi trodde var riktig. Men veien bar mange kilometer opp i åsen før vi fikk snudd. Vi skulle jo kjøre langs kysten, ikke inne i landet og dette stemte da virkelig ikke. Ikke så vi noen omkjøringsskilt heller. Vi kjørte ned til higway’en igjen og bestemte oss for å følge strømmen av andre biler. En avkjøring senere var veien fysisk stengt, så vi hang oss på bilene foran og håpet de kunne veien. Da vi kjørte inn en liten grusvei mot en kennel skjønte vi at det var en dårlig plan.

Vi prøvde å finne riktig omkjøringsvei og fant en som så lovende ut. Helt til den plutselig bråstoppet og vi ble møtt av følgende skilt:

end.jpg

Da kjørte vi tilbake til highway’en og spurte etter veien på en bensinstasjon. Vi var tydeligvis ikke de første, for der hadde de trykket opp veiforklaring med hele omkjøringsruta, som var langt fra enkel. Det verste var at vi hadde kjørt riktig der vi svingte av først, vi måtte nemlig langt inn i landet for å komme videre. Der var det også spredte ”detour”-skilt, men de var så små at man måtte vite hva man skulle se etter. Utsikten var fin, men vi hadde vel kastet bort nærmere to timer på å finne veien.

Veien gikk gjennom en dal med mye rart å se. Her var det lite Californsk glamour, men slitne jordbærfarmer og butikker som solgte de rareste ting langs veien. Hva med en tyrannosaurus rex laget av skrapjern?

Endelig kom vi ut på Highway 1 igjen og denne gangen kunne vi følge den. Dessverre var det mye tåke, men vi fikk se en del av klippene og strendene langs kysten. De fleste husene vi så var temmelig fattigslige.

Vi begynte å bli slitne etter en begivenhetsrik dag så vi bestemte oss for å finne et sted å overnatte i Santa Cruz. Far fikk beskjed om å føre an og vi endte på Coastal Santa Cruz Hotell. Beliggenheten så først ganske kjedelig ut, men da vi kom inn på rommet oppdaget vi at vi lå direkte på stranda med utsikt mot strandpromenade med tivoli og piren. Kjempeflott!

cruz.jpg

Vi omtrent løp ned i restauranten for å spise middag, men der var det fullt, så vi måtte vente litt. Men så fikk vi bord og vår hyggelige kelner Jeff kom med anbefalninger om både mat og vin. Han må ha trodd vi var sprø, Søster insisterte på majones til fommes frites’en, Far og Samboer ville ha pommes frites til biffen og når han spurte om vi ville ha ”soup or salad” til hovedretten svarte de fleste ”yes” for vi trodde han sa ”super salad”.

Maten kom og var kjempeod, men med store porsjoner som alltid. Jeg bestilte bare en salat med reker og krabbe, for jeg orket ikke bli så sprengmett, men porsjonen jeg fikk kunne ha mettet en middels afrikansk landsby. Tror jeg klarte å spise opp ¼, men det var veldig godt.

Amerikanerne spiser tydeligvis tidlig middag, så etter hvert var det bare oss igjen i restauranten. Da kaffen ble servert i pappkrus tok vi hintet og gikk opp på rommene våre. Vi var veldig slitne alle sammen og etter en rask dusj sloknet jeg oppå sengeteppet, så Samboer’n måtte vekke meg så jeg ikke skulle frys i hjel i løpet av natten.

Posted by anneks 10:20

Email this entryFacebookStumbleUpon

Table of contents

Be the first to comment on this entry.

This blog requires you to be a logged in member of Travellerspoint to place comments.

Enter your Travellerspoint login details below

( What's this? )

If you aren't a member of Travellerspoint yet, you can join for free.

Join Travellerspoint